Himmellegemens bevegelser har vært knyttet til tidfestelser i løpet av en årssyklus, med historier forbundet med når tiden snur. Vintersolverv snur tiden mot det lyse, mens sommersolverv snur tiden mot det mørke.
Mennesket har alltid undret seg over månen. Månen er i konstant tilbakevendende bevegelse, og den virker på havet, på været og har vært tillagt helbredende krefter. Med sin voksende og minkende syklus har den blitt nært forbundet med fruktbarhet og fødslel .
Månen reflekterer lyset fra Solen og sammen danner de et uatskillelig par som hersker over døgnrytmen. Solen er det maskuline prinsippet som hersker om dagen mens Månen er det feminine prinsippet som hersker om natten. Den første står for aktivitet mens den andre står for hvile. Dette parforholdet finner vi igjen i gresk mytologi hvor Månen representeres av Selene og Solen av hennes bror og Solguden Helios. Hos mennesker er det kvinnen som representerer Månen mens mannen er representant for Solen. Sammenliknet med Solen har Månen et svakere lys og et raskere tempo, og Månens lys er alltid enten svinnende eller økende. Den etymologiske betydning av ordet Måne er ”å måle”. De primitive mennesker kunne faktisk måle og inndele tiden ved å observere Månefasene. Vi ser her det komplementære og utfyllende forholdet mellom Månen som står for flyktighet og Saturn som står for tid.
Månen som symbol for vår mor, for vår familie, for vårt fedreland og for vår moder jord er det prinsippet hvor vi finner vår identitet og hvor vi føler oss følelsesmessig tilknyttet. Det er gjennom Månen vi må lære å utvikle vår psykiske natur, for å kunne uttrykke våre følelser i deres særegenhet. Gjennom Månen lærer vi å utvikle kapasiteten til å føle. Kapasitet til å føle betyr det samme som kapasitet til å utvikle følelser og det innebærer: kapasitet til å gjøre seg til ett med andre, kapasitet til å lytte til egen natur sin stemme, kapasitet til å utvikle et psykisk egenverd, dvs. en egen identitet, kapasitet til å gi og til å motta ømhet, kapasitet til å gi hengivenhet samt psykisk kjærlighet og varme, kapasitet til intimitet og familiaritet, kapasitet til menneskekjærlighet og sans for familie.
Månen symboliserer sjelen. Ordet sjel kommer fra gresk og betyr psyke. I gresk mytologi var Psyke en vakker pike med sommerfuglvinger som forelsket seg i kjærlighetens gud Eros. Her finner vi igjen parforholdet mellom Månen og Solen. Psyke sine vinger representerer Månens flyktighet mens Eros sine piler representerer Solens stråler. Månen som transformerer seg gjennom sin voksende og minkende syklus hersker over vannet, over fuktigheten, over planteriket og over alt som lever og vokser. Den hersker over det psykobiologiske liv, over fruktbarhet og over den feminine verden som nærer og genererer, altså verden til den store mor. Månen symboliserer det ubevisste, den psykiske og den moderlige verden. Det er i morens fang vi finner værens opprinnelse. Det er derfor at det voksende mennesket prøver å reprodusere i sitt hus, den varmen og den tryggheten han fikk fra morens beskyttende fang. Huset blir nesten en imitasjon av livmoren, en trygghet bygget i den ytre verden. Månens plassering i horoskopet, sammen med dens hersker og eventuelle planeter i fjerde hus, representerer hvordan man bor.
Sabbattene
Vintersolverv 21. desember
Mytologisk:
Modergudinnen føder Solbarnet som blir herre over det voksende år.
Fysisk (ytre / i naturen):
Årets lengte natt; i dypet av mørket. Solen og lyset fødes / Solen "snur".
Psykisk (indre / psykologisk):
Våre sinn vendes fra mørke til lys; gjenfødelse.
Imbolc 2. februar
Mytologisk:
Solbarnet har vokst seg sterkere. Han er den unge solguden som møter gudinnen ansikt til ansikt for første gang. Hun er jomfruen, årets spede begynnelse. Guden (Solen) inviteres til å gjøre gudinnen (Moder Jord) fruktbar.
Fysisk (ytre / i naturen):
Det blir lysere. Vårens første spirer kommer tilsyne. Nytt liv vokser frem.
Psykisk (indre / psykologisk):
Innvielser og nye begynnelser.
Vi renser vekk det gamle som ikke lenger har behov for, og hilser nytt liv velkommen.
Vårjevndøgn 21. mars
Mytologisk:
Gud og gudinne, lys og mørke, maskulint og feminint er ett.
Guden og gudinnen (Solen og Jorden) muliggjør fruktbarhet.
Fysisk (ytre / i naturen):
Våren kommer, og det er på tide å plante de første frøene.
Natt og dag er like lange; lys og mørke er i balanse - men lyset vil snart råde.
Psykisk (indre / psykologisk):
Vi planter "indre frø", begynner prosjekter e.l. Vi bringer liv til våre håp, ønsker og idéer.
Vi skaper balanse i oss selv. En tid for planting og glede.
Beltane 30. april
Mytologisk:
Tiden der guden og gudinnen hengir seg til hverandre i den hellige forening som er vilkåret for all vekst og kreativitet. Gudene er i sine unge kjærlighets- og fruktbarhetsaspekter.
Fysisk (ytre / i naturen):
Sommerens begynnelse. Lyset dominerer. Vi ser for alvor resultater av naturens fruktbarhet: trær og planter vokser og mange dyr har parringssesong.
Psykisk (indre / psykologisk):
Gledens og kjærlighetens tid. Vi hengir oss til sommerens og kjærlighetens beruselse,
og søker fullendelse, helhet og forening.
Sommersolverv 21. juni
Det guddommelige frøet - resultatet av gudens og gudinnens forening - har begynt å spire, og gudinnen bærer Solens Barn under sitt hjerte. Solguden er på høyden av sin kraft, og han krones til Solkonge for å regjere ved gudinnens side - hun som er Sommerens Dronning.
Fra nå av blir dagene kortere, og guden blir herre over det avtagende år.
Fysisk (ytre / i naturen):
Lysets høydepunkt; årets lengste dag.
Solen kjærtegner Jorden, og Jorden fylles av overflod.
Fullbyrdelse.
Psykisk (indre / psykologisk):
Vi feirer lysets og livets krefter, men samtidig vet vi at Årets Hjul dreier - og at dagene fra nå av blir kortere. Både sol og regn er nødvendig, og vi lærer at for å kjenne helheten må vi kjenne både glede og sorg.
Lammas 1. august
Mytologisk:
Guden er i sitt aspekt som Kornkonge, innhøstingens herre, som ofrer seg frivillig av kjærlighet for å la sin kraft gå inn i kornet og gi næring. Guden blir ett med kornet og opplever på nytt foreningen med gudinnen, som er Moder Jord. Gjennom sitt offer gir guden oss brødet - symbol på transformasjon, evig liv og gjenfødelse.
Fysisk (ytre / i naturen):
Naturen bærer frukt. Bær og korn modnes.
Innhøstingen står for døren, men dens utfall er ennå ikke sikkert.
Psykisk (indre / psykologisk):
Vår egen "innhøsting" er nå avhengig av hva vi velger å fjerne og hva vi velger å beholde. Akkurat som plantene må tynnes ut for å vokse, må også vi kvitte oss med det vi ikke lenger har behov for for å sikre vekst i oss selv.
Høstjevndøgn 21. september
Mytologisk:
Gud og gudinne er igjen ett. De gir av sin overflod, og leder oss inn i den mørke årstid.
Fysisk (ytre / i naturen):
Natt og dag er like lange; lys og mørke er i balanse. Mørket er voksende og vil snart råde. Naturen begynner sin hvileperiode etter fruktbarheten.
Psykisk (indre / psykologisk):
Vi feirer innhøstingen. Hva vi sådde om våren har vi nå høstet, enten det var fysiske eller psykologiske frø, og nå er det tid for hvile etter arbeid.
Harmoni. Vi tar farvel med Solen og Jordens fruktbarhet.
Samhain 31. oktober
De Dødes Fest. Porten mellom verdenene er åpen, og forfedrene vandrer på Jorden. Gudene er i sine mørke aspekter og regjerer i Underverdenen. Guden begynner sin lange reise nedover den mørke tunnelen som ender i gudinnens lys - han hviler i gudinnens skjød frem til vintersolverv hvor han gjenfødes som Solens Barn.
Fysisk (ytre / i naturen):
Vinterens begynnelse. Heksenes nyttår. Denne dagen tilhører hverken det gamle eller det nye året. Det gamle dør, og det nye er ennå ufødt.
Vi står på terskelen til verdens gjenskapelse. Mørket dominerer.
Psykisk (indre / psykologisk):
Vi lærer at livet leder til døden, og at døden leder til nytt liv. Ingenting "dør" - det forandrer bare form og gjenfødes. En tid for visdom og meditasjon, og for å kommunisere med våre kjære som har gått før oss. En tid for forandring der vi kan kvitte oss med gamle svakheter og uvaner, og meditere på hva vi ønsker for det kommende år.