Magikerens vei.

Hovedsiden.

Magikerens vei har blitt kalt den uendelige reisen innover. Det er en god beskrivelse. Og som enhver reise begynner den med et første skritt. Dette første skrittet ligger i å få kontroll over egne tanker. Tankene har det med å leve sitt eget liv og oppføre seg som ustyrlige apekatter hvis vi ikke gjør noe for å disiplinere dem. De vimser hit og dit uten mål og mening. Å få kontroll over egne tanker er da et annet uttrykk for selvdisiplin.

Tankens magi.

Å kalle selvdisiplin og tankekontroll i seg selv for magi er feil, men det ligger definitivt magisk kraft i tankene. Hvis magi defineres som påvirkning av indre og ytre energier for at magikerens mål skal bli nådd, er tankene sammen med visualisering magikerens viktigste verktøy. Og tankene er også et verktøy som det er fullstendig risikofritt å lære seg å benytte. Det kan ikke sies om en del andre magiske instrumenter og metoder.

Det er tankene som bestemmer om vi er lykkelige eller ulykkelige. Riktignok blir de påvirket av ubevisste prosesser, men det er fullt mulig med tankenes hjelp og overvinne enhver indre motstand mot vår lykke. Et magisk verktøy som kan gi deg et lykkelig liv er det all grunn til å lære å benytte. Hvilke andre magiske instrumenter kan det?

De neste skritt på magiens vei er som følger:

Å åpne en to-veis-kanal til egen underbevissthet for å få kontroll over følelser og få tilgang til de ressurser som ligger i underbevisstheten

Å åpne en to-veis-kanal til den kollektive ubevissthet for å få tilgang til menneskehetens samlede erfaring.

Å åpne en to-veis-kanal til gudenes verden.

Er magien risikabel?

Det kan den være. Som sagt er bevissthetsmagi fullstendig risikofri, men bare det å begynne en tilnærming til egen underbevissthet, kan få ubehagelige følger. Der residerer vår fantasi. og den kan, som gudene, være både venn og fiende. For å forhindre at fantasien virker som fiende benytter vi igjen tankene til å få kontroll over følelser. Og den følelse vi først og fremst må bli kvitt er frykten. Frykt er bare relevant når vi blir stilt overfor noe som truer liv og helse. I alle andre tilfeller er frykten ulogisk. Fantasien kan frembringe en del ganske skremmende skapninger. Hvis vi kobler disse skapningene til en sterk følelse kan de bli materialisert til hallusinasjoner. Innenfor buddhismen er det i enkelte tradisjoner vanlig å more seg med å konstruere slike. Men selv drevne magikere kan miste kontrollen over dem slik at de dukker opp i utide. Forfattere som er dypt engasjert i en ny bok kan oppleve at hovedpersonene i boken viser seg for dem. Og de kan også snakke med hallusinasjonene.

Når magikeren så vil videre til den kollektive underbevissthet, beveger han/hun seg over i åndenes verden. Disse er ikke farlige, men ingen har noe der å gjøre uten å ha kontroll over egne følelser.

Det siste steg er så over i gudenes verden. Her er det nødvendig å foreta ritualer for å sikre egen trygghet mot de guder som kontaktes og mot andre som måtte dukke opp. Personlig ser jeg ikke noe poeng ved å ha noe å gjøre med krefter jeg må ha beskyttelse mot. Så er det da et interessant spørsmål: Hvorfor virker ritualene som beskyttelse? Hvem eller hva er det som beskytter?