Hekseskolen

I denne artikkelen vil jeg referere til vampyren som han og til offeret som hun. Det er nok den vanligste konstellasjon. Men det er helt klart at kvinnelige vampyrer finnes, og det kan virke som deres antall er økende.

For å forstå hvordan vampyrer kan få slik makt over oss, må vi forstå Gudinnen og Guden i deres lyse og mørke aspekt. Gudinnen i det lyse aspekt styrer behovet for å gi omsorg. Guden i det lyse aspekt styrer behovet for å beskytte. Gudinnen i det mørke aspekt styrer behovet for å underkaste seg. Vi kaller henne Slavinnen. Guden i det mørke aspekt styrer behovet for å herske. Vi kaller ham Herskeren. Alle disse energiene virker i oss. Vanligvis er de i balanse slik at vi har vårt åndelige tyngdepunkt liggende rimelig midt i mellom det lyse og det mørke aspekt. Men svarte spells kan ha bevirket at en av energiene har blitt dominerende. For vampyren er det Herskeren og for offeret er det Slavinnen. Det åndelige tyngdepunkt er da forskjøvet. Som regel vertikalt ned i det mørke aspekt, men også horisontal forskyvning i det lyse aspekt kan gi en åpning for en vampyr. Fri flyt av energiene vil holde vampyrer borte.

En vampyr benytter andre mennesker som brikker i sitt eget spill. Hykler vennskap eller kjærlighet for å dekke sine egne behov for egoisme, grådighet og maktbegjær.

Heller ikke på dette området er noe enten rett eller galt. Vi driver hele tiden og manipulerer hverandre for å oppnå eller opprettholde vennskap og kjærlighet. Ikke noe galt i det så lenge vennskapet og kjærligheten er gjensidig berikende. Men når vi med manipuleringsmetoder klamrer oss til andre, eller tvinger vår vilje på andre, har vi krysset grensen og blitt vampyrer.

Det er et forbausende høyt antall åndelig bevisste mennesker som innleder forhold til vampyrer. Det kan være et spørsmål om energitappere er mer aktive i åndelige kretser enn andre steder. Alle vil bli slått av den aggressivitet som finnes på paganistiske debattfora. Aggresjonen har to former. Den sunne aggresjon som oppstår når ens grenser blir overskredet, og den usunne aggresjon hvor debattanten nyter sin egen ondskap og forsøker etter beste evne å redusere andres selvrespekt for derved å gjøre seg større i egne og andres øyne. Å redusere andres selvfølelse er et annet uttrykk for den energitapping vampyrer driver med. Hvorfor søker så vampyrene til åndelige kretser? Selvfølgelig fordi der er det lett å finne ofre. Lidelse kan være et grunnlag for åndelig bevissthet. Vi søker til vårt åndelige opphav for å gjenvinne den tapte kontakten med vår sjel. En som ikke forstår at veien til sjelen går innover, vil søke en ytre vei. Risikoen for å havne i en vampyrs garn er overhengende.

Det er altså god grunn for alle som ferdes i åndelige kretser å kunne avsløre vampyrenes vesen og metoder. Kunnskap alene kan ikke hindre noen i å bli drevet inn i vampyrenes klør. De fleste styres av følelser og ikke av fornuft. Bare en vilje til å gjøre det nødvendige arbeid med å forskyve det åndelige tyngdepunkt vil fjerne den gjensidige tiltrekningskraft mellom vampyr og offer.

En vampyr er en mester i å forstå hvor andre har sitt åndelige tyngdepunkt. En mann er ute etter et offer som har sitt tyngdepunkt forskjøvet horisontalt mot Gudinnen i det lyse eller mørke aspekt. Så vil han benytte den følelsesmessige manipuleringsmetode som er mest hensiktsmessig for å få offeret til å underkaste seg hans vilje. Det er bestandig en glidende overgang mellom behovet for å gi omsorg og behovet for å underkaste seg. Denne overgangen er de levende vampyrer flinke til å benytte. Umerkelig blir offeret ledet over i underkastelse. En vanlig metode i innledningen av et forhold er å få offeret til å synes synd på seg. Dersom en person, det være seg mann eller kvinne, i løpet av de første samtaler forsøker å manipulere våre følelser på noen som helst måte, bør vi sannelig stille en del spørsmål om hva som er motivet for valg av samtaleemne.

Vampyren har tre former for underliggende energi. Han deler skammen med Slavinnen og flykter fra sin skam ved å ydmyke andre. Han kan også være oppdratt til å tro at han er noe mer og bedre enn andre og at han er i sin fulle rett til å tråkke på alle. Eller han er i en nedadgående spiral og hans skrudde personlighet kan påvises i en medfødt hjerneskade. Denne typen er det vi kaller psykopater. Den åndelige definisjon på en vampyr er at det er en person med en skade på auraen som fører til at energi lekker ut. Den tapte energi må han så erstatte ved å tappe energi fra andre. Den levende vampyr blir da tappet for energi av en åndelig vampyr i den nedre astralverden. For mennesker med evner i den retning, vil et menneskes skytsånd sees som et lysvesen. En åndelig vampyr sees som en mørk skygge.

I innledningsfasen når vampyren har sett seg ut sitt offer, vil han spille rollen som den snille, omtenksomme og sjarmerende kavaler. Også i denne perioden kan offeret få et glimt av vampyrens sanne karakter. Dessverre blir denne anledningen til å komme seg ut av forholdet sjelden benyttet. Offeret vil enten for seg selv bortforklare hans hersketeknikker eller hun vil ta det opp med ham. Han vil da love bot og bedring og forholdet vil for henne føles bedre enn noen gang. Vampyren vil så sørge for å feste grepet og stenge alle utganger før han igjen umerkelig begynner å tappe henne for energi.

Når et forhold til en vampyr først er opprettet vil det for offeret være svært vanskelig å bryte ut igjen. Vampyren vil bruke alle former for følelsesmessig manipulering for å beholde henne i sitt garn. Slavinnens straffebehov vil også være en mektig drivkraft for å bli i forholdet. Hun vil forråde seg selv.

Skam er den underliggende energi som driver oss inn i vampyrenes klør. Å forstå skammen er en betingelse for å kunne bekjempe vampyrene. Skam er å ta avstand fra seg selv. Skam kan defineres som et straffebehov. Når Slavinnens behov for underkastelse synker dypere ned i mørket til et behov for straff, bør vi selv ta ansvar for straffen. Å dekke Slavinnens behov for straff ved å gå inn i destruktive forhold, er den verst tenkelige løsning.

Vampyren får kontroll over offeret ved hele tiden å kommunisere med offerets følelser og ikke dets fornuft. Det er svært få som ikke har et ømt punkt i sin personlighet. Et svart spell som vi har pakket inn i skam. Vampyrene finner disse ømme punktene, og sørger hele tiden for at offeret ikke glemmer sin skam.

Skam er noe vi føler når vi har brutt en etisk/moralsk grense. Uansett hvor frie vi tror vi er, vil vi bestandig ha grenser. For noen kan spillerommet være for stort, og for andre for lite. Vi kan si at skammen er våre grensevoktere. Når vi har brutt grensen og blitt fylt med skam, må skammen nøytraliseres med straff.

For å bekjempe skammen, må vi altså se på våre etisk/moralske grenser, og eventuelt flytte dem når de er for snevre. Grensene dannes av våre indre affirmasjoner. I en normal utvikling er det da et sett med ideer som skal styre oss slik at vi lever et liv i harmoni med oss selv, våre medmennesker og naturen. Når de normale indre affirmasjoner er blitt erstattet av svarte spells, har grensene for vårt liv blitt kraftig innsnevret. Svarte spells kan begrense livsområdet i en slik grad at det er umulig å gjøre noe som helst uten å bryte grensene. Skam blir en normaltilstand. Helt galt har det gått når vi føler skam for at vi er den vi er. Det vi da egentlig gjør er å ta avstand fra Modergudinnen som vi alle er et aspekt av.

De levende vampyrer er på utkikk etter et offer som er fylt av skam, og følgelig har tatt avstand fra seg selv og Modergudinnen. Ingen mennesker kan leve uten et åndelig ankerfeste. Hvis vi vender oss bort fra Modergudinnens klare lys, er mørket det eneste alternativ. Vampyren trer inn som det åndelige ankerfestet. Vampyren og den skamfulle går da inn i rollene som Hersker og Slavinne. Deres åndelige tyngdepunkt gjør at de er de rette for hverandre.

Vi sender bestandig ut signaler til omverdenen om vår indre tilstand. Dersom vi ikke selv tar hånd om det ubevisste straffebehov, vil signalene bli oppfanget av herskere som vil sørge for at vi får den straffen vi synes vi fortjener. Vår kommunikasjon vil bestandig fortelle hvor vårt åndelige tyngdepunkt befinner seg. Ligger tyngdepunktet i det lyse aspekt vil vi tiltrekke oss omsorgspersoner eller beskyttere etter hvordan den horisontale forskyvning er, og ligger tyngdepunktet i det mørke aspekt vil vi tiltrekke oss herskere eller slavinner etter den horisontale plassering av tyngdepunktet. De mennesker du har i din omgangskrets vil da kunne fortelle deg ganske mye om hvor du har ditt åndelige tyngdepunkt.

Vi tar et langt steg mot åndelig forløsning når vi har erkjent straffebehovet og latt det få utløp i en kontrollert form. Å la Herskerens aggresjon og hat få utløp i hard fysisk trening har vi ingen problemer med, men å la Slavinnen få dekket sitt behov for straff vil sitte langt inne hos de fleste. Mildere former for selvplageri som piercing og tatovering og tyngre former ved å gå inn i destruktive parforhold eller en livsførsel som fører til at samfunnet griper inn med straffereaksjoner, ville bli atskillig mindre utbredt hvis folk fant mer konstruktive straffemetoder når Slavinnens krav ble for påtrengende. Dersom Slavinnen har et straffebehov, og vi ikke tar hensyn til det, vil Hun sørge for å manøvrere oss inn i en posisjon hvor Hun likevel får sin straff. Noen erkjenner behovene og går inn i et S/M-forhold. Greit nok, hvis hensikten er å kanalisere energiene til det åndelige tyngdepunkt er forskjøvet for begge parter.

Normale mennesker har ingen mulighet til å hamle opp med vampyrer. Det er bare å holde seg unna. Det eneste virkelig effektive botemiddel mot vampyrer er å forskyve det åndelige tyngdepunkt fra Slavinnens og Herskerens mørke aspekt til Den Omsorgfulles og Beskytterens lyse aspekt. Slavinnens underliggende skam må bringes fram i lyset, nøytraliseres med kanalisering av straffebehovet og svekkes med dialog med det indre barn for å gjenvinne den tapte kontakt med sjelen. Dessverre vil denne metoden ikke fungere for en som allerede får sin energi tappet av en vampyr. For alle som har mistanke om at de virker tiltrekkende på vampyrer, er det absolutt å anbefale at beliggenheten av det åndelige tyngdepunkt blir vurdert. En indikator på graden av tiltrekningskraft på vampyrer er graden av respekt man blir møtt med av sine omgivelser. Andre mennesker vil bestandig reflektere vår indre tilstand.

Et av vampyrens anklagepunkter overfor offeret er at hun er mentalt ustabil og egentlig trenger behandling. Han har helt rett. Det sjelelige forsvar offeret må sette opp for å beskytte sitt indre jeg, blir så omfattende at det antar nevrotisk karakter.

Hvorfor brytes ikke destruktive forhold? Ofrene går i år etter år i et forhold de vet er ødeleggende. Frykt, skam og skyldfølelse er noen årsaker, selv om det blir satt opp en hel rekke tilsynelatende logiske årsaker til å fortsette forholdet. Den viktigste årsak til at forholdet ikke brytes er at det dekker et eller flere grunnleggende behov som tapt kontakt med sjelen er årsak til. Behovet for trygghet er nok den vanligste drivkraft i et slikt destruktivt forhold. Hvor skrudd det enn høres, så inngir vampyren trygghet i offeret.

Alle må være på vakt mot vampyrer. Men vi skal også være på vakt slik at ikke Herskeren i oss selv forvandler seg til en vampyr. Han skal ikke undertrykkes ved at vi later som om han ikke er der. Men vi kan forholde oss til ham som den ynkelige figur han er.

Aktive elever som har vært utsatt for Herskere og vampyrer, det vil si mobbing, hersketeknikker og destruktive forhold, må være klar over at det er svært sannsynlig at det samme vil skje igjen. Jeg vil derfor anbefale at forskyvning av det åndelige tyngdepunkt blir en høyt prioritert oppgave.

Les også artikkelen: Det absurdes logikk.