Hekseskolen

For en tid tilbake startet jeg en diskusjon med Thelemitter på deres forum for å finne ut hva de mente med den læresetning som er hentet fra Aleister Crowley: ”Kjærlighet er loven, kjærlighet under vilje”. Siden den tilsynelatende står i så skarp kontrast til Liljens oppfatning at vilje må være underlagt kjærlighet. At alle viljehandlinger må skje i kjærlighetens tjeneste.

Omsider kom det da fram at det Thelema legger i begrepet vilje eller ”den sanne vilje” kan sammenlignes med det som Liljen kaller ”Å finne sin plass og oppgave i skaperverket”. Som Liljen ser også Thelema på det som en viktig oppgave. Likevel er det forskjeller på de to åndsretninger.

En forskjell er at Thelemitter velger okkulte metoder for å nå målet, mens Liljen velger en mystisk vei.

Okkultisme kan forklares slik:

A. Det finnes skjulte dimensjoner av virkelighet og usynlige krefter som styrer verden.

B. Man kan kontakte og manipulere disse krefter og dimensjoner med dertil egnede ritualer og magiske midler.

Mystikk kan forklares slik:

En forestilling om at det med åndelige øvelser eller spontant kan være mulig å bli forent med en guddommelige kjerne i seg selv eller å frigjøre seg fra selvet og bli ett med det guddommelige. De fleste religioner har en eller flere mystiske retninger.

Så må det sies at mystikere nok også kan benytte ritualer og magiske midler for å nå målet. Etter hvert er det utviklet psykologiske metoder som fører til det samme mål. Psykologien har en kortere historie enn okkultismen og mystikken. Liljens metode er å benytte Enneagrammet, (som riktignok er flere hundre år gammel), moderne psykologiske metoder og en forståelse av de fire energier. Målet med sistnevnte er å forhindre at vi blir låst i en av energiene, men har en fri flyt av dem slik at vi kan velge den som er mest hensiktsmessig til en hver tid. Arbeidet med Enneagrammet består også av å identifisere de forskjellige personlighetstypers energier og å komme ut av fiksjoner med det som kalles å ”agere contra”. Å handle stikk i strid med de naturlige tilbøyeligheter.

For øvrig er det interessant å se Thelema i lys av Enneagrammet. Crowley har den uforløste femmers kjennetegn og sett litt fra utsiden virker det som om hans livsverk hovedsaklig var å komme fram til at åtteren er femmerens integrasjonsenergi. Noe som er helt riktig. Dessverre kan hans læresetninger, som er utmerkete for femmere, virke særdeles uheldig på andre personlighetstyper.

Følgende er et utdrag fra "Orpheus, Rodney - ABRAHADABRA - A beginners guide to Thelemic Magick. "Du har kun to valg her i livet: Å gjøre hva andre tror er rett, eller å gjøre hva du tror er rett. Velger du det første alternativet bør du spørre deg selv: Hvorfor skulle en annen person vite mer om hva som er rett for deg enn deg selv? Hvis du velger det andre alternativet så er du en Thelemitt”.

Her ligger en annen forskjell. Hva er det som bestemmer hva vi tror er rett? Forhåpentligvis er det vår sjel. Den guddommelige kjerne i oss selv. Mer sannsynlig er det vi tror er rett et resultat av den programmering vi har blitt utsatt for gjennom oppveksten. Her er omsorgspersonene den viktigste kilde. Med et godt forhold til foreldre eller andre som påvirket oss vil vi handle slik de mente var rett. Med et dårlig forhold til omsorgspersoner kan vi gjerne handle stikk i strid med deres etiske og moralske holdninger. Uansett er det da ikke det egentlige jeg som styrer våre handlinger, men de er en reaksjon på ytre påvirkning.

Svaret på spørsmålet: Hvorfor skulle en annen vite mer om hva som er rett for deg enn deg selv?, er at objektiv selvinnsikt er umulig og når vi går i gang med å utrede våre motiv og problemer vil vi fokusere på de perifere utfordringer og overse kjerneproblemene i oss selv. Så må også sies at vi ikke skal ha en annen til å fortelle oss hva som er rett, men til å stille de ubehagelige spørsmålene vi aldri stiller selv. Nå er vel saken den at både mystikere og okkultister er på leting etter noe eller noen som kan fortelle hva som er rett for dem. Vi bør ha en viss skepsis til hvilke motiv mennesker har for å fortelle oss hva som er rett. Den skepsis bør vi også ha til åndskrefter og astrale hjelpere.

Liljens syn at vi først må fri oss fra fortidens lenker før vi kan finne vår plass og oppgave i skaperverket, ble skarpt angrepet av thelemittene. Det er da grunn til å anta at de forsøker å finne sin sanne vilje uten å ta hensyn til den påvirkning omgivelsene har hatt på deres oppfatning av hva som er rett.

Thelema regnes gjerne som en venstrehåndsvei. Det betyr at de dyrker individualismen. Her ligger da en tredje forskjell. Liljen er en høyrehåndsvei som dyrker fellesskapet. Riktignok er det slik at i den horisontale spenning mellom Gudinnen og Guden må vi som fysiske eksistenser ha balanse mellom fellesskap og individualisme. Som åndsvesener må vi velge det ene eller andre. Den åndelige drivkraft er enten den lyse Eros eller den mørke Eros.

Kan da Thelema sies å være en åndsretning for viljedyrkere? Ikke nødvendigvis. Å velge om vi vil la den lyse eller mørke Eros være den ledende kraft i livet har mer med hvordan vi er koblet i hodet enn hvilken åndsretning som velges. Debatten ga det inntrykk at thelemitter har like stort behov for å være med i et fellesskap av likesinnede som kjærlighetsdyrkere. Spørsmålet er da om samholdet er bygget på kjærlighet eller på behovet for å stå sammen mot virkelige eller innbilte ytre fiender.

Thelemittenes ”sanne vilje” kan altså sammenlignes med Liljens ”å finne sin plass og oppgave i skaperverket”. Forskjellen her ligger da i at det virker som thelemitter regner seg som atskilt fra Gaia og at ”den sanne vilje” bare gjelder dem selv.

Liljen har den oppfatning at vi bare kan ha funnet vår plass og oppgave i skaperverket når den er synkron med skaperverkets vei fra kaos til harmoni. I og med at vi har en sann vilje, har vi også en falsk vilje. Vår sanne vilje er ledet av sjelen. Den guddommelige kjerne i oss. Når vi følger vår sanne vilje vil det føre til et liv i glede, vennskap og kjærlighet. Vår falske vilje er ledet av de svarte spell. Negative, tilsynelatende logiske slutninger trukket om oss selv og vårt samspill med omgivelsene. Den falske vilje leder mot et liv i egoisme, grådighet og maktbegjær. Dersom flertallet av mennesker lar den sanne vilje være drivkraften i livet, vil vi til slutt få en verden hvor kjærlighet og fred hersker. Dersom flertallet lar den falske vilje være drivkraften, vil vi ende opp med en verden som er et paradis for maktmennesker og et helvete for alle andre

For sammenligningens skyld har jeg i denne artikkelen brukt begrepene sann vilje og falsk vilje. Det blir da det samme som å følge en lys skjebne drevet av den lyse Eros eller en mørk skjebne drevet av den mørke Eros som forklart i artikkelen ”Skjebne”.