|
Pentagrammet. Pentagrammet
er et symbol på jord, luft, vann, ild(energi) og ånd. Jord, luft og vann
er Gaias materie. Energi holder det hele i gang og driver skaperprosessen
framover. Eros er energiens Gud. Ånden
i oss bestemmes av retningen på Eros. Den lyse Eros trekker fra kaos til
harmoni. Den mørke Eros trekker i motsatt retning: Fra harmoni til kaos. Pentagrammet
er et symbol for Gaia. Men fordi vi er et aspekt av Gaia er pentagrammet
også et symbol for mennesket. Som
nevnt i artikkelen: ”Den moderne heks”, kan paganister deles opp i to
hovedretninger: Kjærlighetsdyrkere og viljedyrkere. Kjærlighetsdyrkere
har pentagrammet med en spiss pekende opp som sitt symbol. Eros trekker
mot kjærlighet. Viljedyrkere har pentagrammet med en spiss pekende ned,
gjerne kalt det omvendte pentagram, som
sitt symbol. Eros trekker mot makt/underkastelse. Det er da helst vilje
til makt som er den styrende energi. Som
paganister må vi ta stilling til om det er kjærlighet eller maktbegjær
som skal styre livet. Om
pentagrammet eller det omvendte pentagram skal være vårt symbol. Det
valget avhenger av hvordan vi oppfatter astralverdenen, karma og et
eventuelt neste liv. For en materialist som ikke tror på noe åndelig liv
eller en tilværelse etter døden, er valget lett. Han/hun vil da velge å
dyrke viljen. Livets hensikt vil da være å dekke alle fysiske og mentale
behov på best mulig måte. Kjærlighet som et åndelig behov velges bort. Det
er et motsetningsforhold mellom viljedyrkere og kjærlighetsdyrkere. De
som har Guden som den ledende energi og de som har Gudinnen som den
ledende energi. Som fysiske eksistenser må begge pentagrammer være
symboler for livet, vi må ha balanse mellom fellesskap og individualisme,
men som åndsvesener står symbolvalget mellom en oppadgående eller en
nedadgående spiral. En grundig analyse av hva vi egentlig tror om livet
etter døden bør være styrende for hvilket pentagram vi skal velge for vårt
åndelige liv. Når det omvendte pentagram velges som symbol, vil det føre
til at det kollektive åndelige tyngdepunkt trekkes ned i det mørke
aspekt. Sett fra kjærlighetsdyrkernes side er viljedyrking en
forurensning av Gaia. Det
er bør være vår oppgave å synkronisere vår holistiske magi med Gaia.
Våre tanker, følelser, ord og
handlinger må ikke motarbeide skaperprosessens vei fra kaos til harmoni.
Vi har kommet godt i gang med kampen mot forurensning av jord, luft og
vann. Til og med materialistene innser at det er nødvendig for at
mennesket som art skal overleve. Men enda er det lite bevissthet på
at kampen mot
forurensning av energi og ånd er vel så viktig. Vi
har hørt uttrykket ”veien er målet”. Det gjelder i høyeste grad når
heksen skal velge om han/hun skal ha kjærlighet eller vilje, Gudinnen
eller Guden som sin åndelige ledsager. Som tidligere nevnt må vi i vårt
jordiske liv, på materie/energiplan, ha balanse mellom Gudinnen og Guden.
På det åndelige plan må vi velge den ene eller andre. Men selv om vi
velger Gudinnen og kjærlighet som veien og målet, betyr ikke det at vi
som paganister har forlatt Guden og skapt en ubalanse mellom de to
universelle krefter. Eros er en mektig Gud. Selve skaperkraften. Den kraft
som trekker mot en forening av visjon og virkelighet. Så når vi velger
Gudinnen, velger vi også den lyse Eros. Å la skaperkraften i oss trekke
mot kjærlighet. I stedet for å velge den mørke Eros. Den kraft som
trekker mot det mørke triangel: Egoisme, grådighet og maktbegjær. Det
er viljedyrkere som skaper åndelig ubalanse ved å velge bort Gudinnen. I
en periode å følge en egodyrkende åndsretning kan være nyttig for en
person med mye kjærlighet og lite vilje. De kan ha noe å lære av
viljedyrkernes konstante kampberedskap. Slike retninger er destruktive for
personer med lite vilje og lite kjærlighet eller mye vilje og lite kjærlighet.
De kan da tippe fullstendig over og begynne å dyrke ondskap. Hvert
menneske ble født inn i verden med den samme mulighet. Å få et liv i
glede, vennskap og kjærlighet i arbeidet mot utviklingen av stadig høyere
bevissthetsnivåer. Menneskets mål er en forening av Gudinnen og Guden,
ånd og materie i et guddommelig fysisk vesen. Tre feller kan vi havne i
som hindrer den guddommelige plan med hvert enkelt menneske:
For
å få balanse må vi sette oss både materielle, mentale og åndelige mål.
Både for oss selv og for Gaia. Bare da er vi i harmoni og fungerer etter
den guddommelige plan. Som et aspekt av Modergudinnen på veien fra kaos
til harmoni. Mange
paganister har en defensiv holdning til misjonsvirksomhet. Vårt første
ansvar er å sørge for at Eros i oss selv trekker mot kjærlighet. Så er
det opp til hver enkelt om han/hun skal være fornøyd med det. Gratulere
seg selv med vel utført jobb, og la verden gå sin skjeve gang. Det er
ikke nødvendig å filosofere så veldig lenge over det spørsmålet. Vi
er et aspekt av Gaia. Det kollektive åndelige tyngdepunkt angår hver
enkelt. Det
er altså i første rekke vår oppgave å bekjempe forurensningen av ild
og ånd i oss selv. Men når det er gjort har vi også et ansvar for å
sørge for at de tragiske individer som har valgt den mørke Eros
som sin styrende energi gjør minst mulig skade. At de som bevisst følger
en mørk skjebne får avdekket sin virksomhet. Viljedyrkere pakker
egoismen inn i fine ord. Definerer seg gjerne som frihetselskere. Frihet
for noen gir slaveri for andre. Får viljedyrkerne fortsette sin
virksomhet uforstyrret blir jorden et paradis for maktmennesker og et
helvete for alle andre. Det er også helt klart at det er bortkastet tid
å misjonere overfor maktmennesker som allerede er i en nedadgående
spiral. Det gjelder å forhindre at de trekker andre ned i mørket. Det gjør
vi best ved å bevisstgjøre at vi har et valg mellom en lys og en mørk
skjebne. Uansett hvor skjevt vi har kommet ut i livet, har vi bestandig et
valg. Fortsette den kurs vi har eller legge om kursen. Til et liv i glede,
vennskap og kjærlighet. Paganister
har en ting felles. Nærhet til naturen. En varierende grad av bevissthet
om at ”Jeg er Gaia”. En paganist vil før eller senere komme til den
erkjennelse at Gaias skjebne er hans/hennes ansvar. Ved å trekke sitt åndelige
tyngdepunkt opp i det lyse aspekt, vil det også påvirke det kollektive
åndelige tyngdepunkt. For å kunne skape en verden hvor kjærlighet og
fred hersker, må vi begynne med å skape kjærlighet og fred i oss selv.
Bekjempe den mørke Eros som trekker mot egoisme, grådighet og maktbegjær.
Erkjenne at Gaias skjebne og vår skjebne er felles. Velge å bli en kjærlighetsheks
framfor en viljeheks. Innse
at viljeveien er like forurensende og destruktiv for Gaia som kjemisk
forurensning av luft, jord og vann.
|
|