Paganisme.

Hovedsiden.

Paganismen er menneskenes opprinnelige religion. Den var et forsøk på å forklare de uforståelige krefter i naturen. Etter hvert ble naturkreftene personalisert til guddommer, og det ble utviklet ritualer for å kunne påvirke gudene. Det er lite vi vet om om hvordan religionen ble oppfattet og utøvet av fortidsmenneskene, men det er rimelig å tro at den var svært viktig for dem. De var helt og holdent avhengige av naturen og dens luner. Det er også naturlig å anta at det guddommelige dualistiske prinsipp med en feminin og en maskulin kraft har fulgt paganismen fra dens opprinnelse. Fra grekernes og vår egen førkristne gudeverden vet vi at gudene ble tillagt menneskelige trekk. De ble så og si skapt i menneskets bilde. Guden og Gudinnen har derfor fulgt mennesket gjennom hele dets historie.

Den opprinnelige paganismen tok utgangspunkt i at jorden var universets midtpunkt. Den moderne paganisme er nødt til å forholde seg til den nye erkjennelse at jorden bare et et sandkorn i et enormt univers. På den annen side er vi like avhengige av naturen som fortidsmenneskene. Men vi har etter hvert vunnet så mye kontroll over den at vi tror det er vi som styrer naturen og har ansvaret for den. Det har vi ikke. Fra naturens side er det fullstendig likegyldig om vi med våre handlinger ødelegger livsgrunnlaget for vår art. Livet vil i så fall gå videre med andre livsformer tilpasset de nye betingelser. De eneste som har interesse for at mennesket skal overleve som art er mennesket selv. Vi oppfatter jorden som Gudinnen Gaia. Vi antar også at Gaia har en bevissthet. Som vi selv med vår bevissthet tar avgjørelser som tjener våre interesser, kan Gaia med sin bevissthet ta en avgjørelse om at mennesket ikke lenger tjener Hennes interesser. Enhver paganist får så gjøre seg opp en mening om hva som er i Gaias interesse.

Et annet forhold som paganister er nødt til å ta i betraktning, er at vi oppfatter døden som en hvileperiode mellom to liv. Vi tror altså på reinkarnasjon. Troen på karma, at det neste liv avhenger av våre handlinger i dette liv, er det delte meninger om innen paganismens rekker, men fordi vi ikke vet om så er tilfelle, kan det kanskje være klokt å vurdere saken. Muligheten for å bli gjenfødt på Manilas søppelfylling er absolutt til stede.

Forskjell på tankeverden i matriarkalsk og patriarkalsk paganisme.

Den matriarkalske paganisme, en religion hvor den feminine kraft er den øverste guddom og menneskets ideal, vet vi så godt som ingenting om. Det eneste vi har er svært diffuse myter om en verden hvor kjærlighet og fred hersket. Vi kan finne igjen elementer av dette i sagn fra historisk tid f.eks. om dyrking av Frøya, men de er gått inn en patriarkalsk tradisjon og er også farget av denne. I matriarkalsk paganisme er det kjærlighet som preger troen, den troende frykter ikke sine guder, men lever i et harmonisk forhold med dem.

Den patriarkalske paganisme, hvor den maskuline kraft er hovedguden og menneskets ideal, har vi derimot atskillig mer kjennskap til. Det er den tro som har dominert hele den perioden vi kaller historisk tid. Den dominerer også i dag under forskjellige navn. I patriarkalske religioner frykter den troende gudene og benytter forskjellige beskyttelsesritualer i sin kontakt med dem. Gudene krever offer for å blidgjøres, og tar en grusom hevn over alle som ikke følger deres påbud, eller på noen måte tråkker dem på tærne.

Paganisme i dag.

Paganismen er igjen på fremmarsj. Gudinnen er i ferd med å gjenvinne den posisjon hun en gang tapte. Men fremdeles er det ikke den rene matriarkalske paganisme som dyrkes. Frykten for gudene er til stede i høy grad, og beskyttelsesritualer i en eller annen form blir benyttet før møtet med gudenes verden. I den moderne paganisme blir begrepet kjærlighet mye brukt, også i dets rette betydning og ikke bare som et uttrykk for lidenskap og biologisk tiltrekning mellom kjønnene. Men fremdeles vil det ta tid før Gudinnens tilhengere oppfatter Henne som kjærlighetens kilde og frir seg fra den patriarkalske arv av frykt og skam.

Magien er det verktøy som gir paganismen fordeler framfor andre religioner. Paganismen har noe å tilby sine tilhengere utover et løfte om belønning etter døden.. Magien kan sørge for lykke også i det jordiske liv.

Men det er en fare for at paganismen skal utvikle seg fra en opprinnelig praktisk rettet religion som grep inn i alle menneskers hverdag, til virkelighetsfjernt, intellektuelt tankespinn. Tendensen er der. I så fall har paganismen ingen fremtid.

Paganismen i morgen.

Dersom paganismen unngår de fallgruver som helt klart ligger der, vil den være fremtidens religion. En religion som tar mer hensyn til de indre prosesser og energier enn ytre ritualer og tradisjoner. Fremtidens mennesker har full kontroll over Guden og Gudinnen i seg selv og kan bringe fram den energi som er mest hensiktsmessig i øyeblikket.

Naturen blir det sted hvor gudene dyrkes og hvor mennesket henter kraft og inspirasjon. Det vil ikke være behov for noe presteskap som forkynner den endelige sannhet. Sannheten ligger i hvert enkelt menneske og kan finnes av enhver som er villig til å søke innover.

De livsvarige parforhold som vi kjenner dem i dag vil forsvinne. Dette er en av grunnpilarene i den patriarkalske maktpyramide. Av hensyn til at barna skal ha et trygt miljø og stabilitet i sitt sosiale nettverk, vil det trolig bli en kontrakt mellom mann og kvinne om at de skal holde sammen i et mentalt, fysisk og åndelig fellesskap. Men ideen om at fysisk kjærlighet bare hører parforholdet til, vil forsvinne. På samme måte som det i dag er vanlig at man har vennskap og åndelige fellesskap utenfor parforholdet, i hvert fall i den vestlige verden, vil også fysisk kjærlighet utenfor parforholdet bli naturlig. 1960-årenes "Make love, not war", var et skritt i riktig retning, men mistet sin kraft i ideen om fri sex. En ide som ikke har noen rot i den naturlige og gudgitte spenning mellom den maskuline og den feminine kraft. Det er også mulig at kollektivet blir den vanligste samlivsform, hvor moren er barnets sentrum, men hvor alle har et felles ansvar for barna.

Samfunnets utviklingsprosess, det vi kaller fremskrittet, får en annen åndelig ladning. Den patriarkalske drivkraft, egoisme, grådighet og maktbegjær, blir erstattet av matriarkatets drivkraft, nestekjærlighet og kjærlighet til skaperverket.

Som paganister har vi da en mulighet til å skape et jordisk paradis i den grad det er mulig ut fra de gitte forutsetninger. Veien dit er en revolusjon. Ikke som en samfunnsomveltning, men som en revolusjon i hvert enkelt menneskes hode.