Hekseskolen

Den suggestive kulisse.

Den suggestive kulisse har som oppgave å skape et indre miljø som er mest mulig formålstjenlig. Den skal samkjøre våre bevisste og ubevisste prosesser slik at resultatet av vår magi blir best mulig.

Alle har vært på kino og blitt grepet av handlingen og skuespillerprestasjonene. Vi lever oss inn i handlingen og føler med skuespillerne. Vi kobler ut logikk og fornuft, og er med alle sanser til stede i det som skjer på lerretet. Det som kalles å være i en trance. På samme måte skal den suggestive kulisse gripe våre sanser og lede oss inn i den trance som setter oss i forbindelse med det guddommelige ved at den utløser vår ubevisste magi, lader opp våre spells og gir dem retning og åpner en toveis- forbindelse med Gaias aura.

Vi benytter slike stemningsskapende rammer i en rekke sammenhenger. Behovet for ritualer har forbindelse med de dypeste lag av vår hjerne. Her, som på alle andre områder gjelder det å ha en sunn balanse slik at behovet for ritualer og en ytre ramme ikke tipper over i tvangstanker. Risikoen er absolutt til stede. Det vi gjør er altså å søke kontakt med dypere lag av hjernen. Med vår indre symbolverden som igjen står i kontakt med Gaias aura. På samme måte vil ritualer og suggestive kulisser føre oss nærmere vår sjel. Vårt egentlige jeg som et aspekt av Modergudinnen og mystikkens mål.

På en måte kan vi si at den suggestive kulisse er materiedelen av magien, og det kan virke på meg som svært mange legger litt for stor vekt på denne delen. Stort sett alle Wicca-sider som ligger på nettet dreier seg om magiens materiedel. Derfor vil jeg ikke bruke tid på det, men heller legge ut noen linker til sider som omhandler den saken.

Det er ingen riktige eller gale måter å sette opp en suggestiv kulisse på. Men for en begynner innen magien vil det nok føles riktig å følge en oppskrift.
Rent praktisk settes den opp slik at alle våre fem sanser blir påvirket, med forskjellige gjenstander, lys, musikk, røkelse. Gjerne også spesielle klær eller ved å være naken.
Det er to spørsmål vi tar stilling til før rammen settes opp:
Hva vil jeg med min magi?
Hvilken ytre ramme er mest formålstjenlig med magiens mål?
I forbindelse med disse spørsmålene gjelder det og ikke låse seg i fikse ideer om at rammen kan ha bare en form. Vi må ikke gjøre oss avhengige av vårt alter eller vårt faste meditasjonssted. Det er fullt mulig å lage seg et indre tempel hvor den suggestive kulisse settes opp, men det stiller en del krav til visualiseringsevne.

Det kan være et spørsmål om det er riktig av oss å utnytte den kraft som ligger i den suggestive kulisse, i stedet for å stole på egen kraft. Det bør ihvertfall ikke overdrives. Blant annet tror jeg selvrespekt har en atskillig større magisk kraft enn en hvilken som helst lykkeamulett.

Jeg gjør oppmerksom på at denne artikkelen gjelder den kontakt med det hellige som praktiseres innen matriarkalsk paganisme hvor kjærlighetens kilde bestandig er målet for søket. Enten rettet utover, innover eller begge deler og hvor den suggestive kulisses hensikt bestandig er å stemme sinnet til kjærlighet og fred. Retninger som i hovedsak kontakter andre åndskrefter, kan ha behov for spesielle rammer og ritualer