I mange tusen år utførte heksene det viktige arbeid å være et bindeledd mellom naturens krefter og vanlige mennesker. Gjennom tolking av tegn og varsler, legekunst og sjelesorg.

Fra de eldste tider har heksen vært en mann eller kvinne med store kunnskaper om naturen og dens hemmeligheter. Kunnskaper som ble brukt til å tjene det samfunn de tilhørte.

Opprinnelig hadde heksen også en åndelig funksjon. De hadde bedre utviklete psykiske evner enn andre, slik at det falt naturlig at de også virket som ledere av religiøse seremonier. De var altså en kombinasjon av lege og prest.

Fram gjennom tiden endret religionen seg fra enkel tilbedelse av naturens krefter til kompliserte intellektuelle systemer som bare heltidsprester fullt ut kunne forstå. Framveksten av patriarkalske religioner bidro også til at heksenes rolle som åndelige ledere ble overtatt av de verdslige ledere. De innså klart at kontroll over undersåttenes åndelige liv ville øke deres makt. Stillingen som medisinmenn/kvinner beholdt heksene, og med naturens legemidler og sine psykiske evner fortsatte de sin viktige funksjon for det samfunn de levde i.

I vanlige menneskers bevissthet ble de nå oppfattet som andre fagarbeidere, men med en evne til å kontakte naturens krefter som for folk flest var uforståelig.

Kristendommen ble etter hvert en maktfaktor i samfunnet. Årsaken til det var aktiv misjonering ut fra en overbevisning om at bare de som antok kristendommen hadde håp om endelig forening med den universelle skaperkraft. For å nå målet om å vinne tilhengere fra de gamle religioner, var verktøyet det samme som alle andre maktstrukturer har brukt. En demonisering av fienden. Det gjorde de da ved å fremstille de gamle guder som onde og deres tilhengere som einstøinger, giftkokere og dyrkere av ondskap. Og det greide de med glans. En markedsføringsbragd av dimensjoner. Ennå i dag er heks og hedning skjellsord, selv om den religiøse bevissthet er langt lavere enn i tidligere tider.

At folk likevel fortsatte med å ta tegn og varsler og hente sine medisiner fra naturen og ha kontakt med «kloke» menn og kvinner, viste de kristne ledere at de fremdeles hadde opposisjon.

Hekseforfølgelsene var derfor mer en politisk enn en religiøs beslutning, og som sådan et smart trekk. I tillegg til å velte ansvaret for livets fortredeligheter fra en allmektig Gud og over på onde makter representert ved heksene, oppnådde kirkepolitikerne også flere ting.

1. De kvittet seg med brysomme konkurrenter på det religiøse marked.

2. Den grusomme tortur som ble de mistenkte til del fikk dem til å tilstå hva som helst. Det var bare forhørledernes fantasi som satte grensen. Det var da lett å framstille paganistene i et svært dårlig lys overfor offentligheten

3. De festet grepet om menneskers åndelige liv gjennom frykt.

Det første anklagepunktet hadde nok som regel et syltynt grunnlag. Sykdom og tidlig død var en del av tilværelsen uten onde krefters hjelp. Det er nok riktig at en del magikere drev svart magi, men tusener av uskyldige ble dømt for hver skyldig.

Det andre anklagepunkt hadde sin bakgrunn i at noen hekser brukte hallusinogener. De såkalte heksesalver. Eksperimenter som forskere har utført har vist at heksesalvene gir en følelse av å sveve og de gir seksuelle fantasier. Det kan jo kanskje høres spennende ut, men forskere har også mistet livet ved å prøve stoffene på seg selv.

Det «kristne» maktapparatets endelige løsning på paganismeproblemet var en ubetinget suksess. Selv i dag gjør paganister klokt i å holde sin tro for seg selv.

Hvem var så disse menneskene som torturerte og drepte. De var i hvert fall ikke kristne. I så fall har kristendommen intet med Jesu` budskap å gjøre.

Det var nok heller mennesker som fant kirkens organisasjon som et passende verktøy for å skaffe seg selv makt. Og maktmennesker vil ha total makt. Opposisjon må slås ned med alle midler.

Et annet smart trekk paganismens motstandere benyttet i den åndelige ensretting, var å sette sperrer for våre sterkeste drivkrefter, seksualitet og aggresjon. For noenlunde å kunne beholde sin mentale helse ble da de troende tvunget til åndelig fordypning.

Selvfølgelig greier ingen helt å utrydde paganismen. Gaia vil selv sørge for å holde kontakten med mennesket gjennom psykiske evner, dyp interesse for og kjærlighet til naturen. Men i en periode måtte paganistene gå under jorden og virke i det skjulte.