Hekseskolen

Gudinnen og Guden.

Paganister har gjerne en enten/eller-tenkning i forhold til gudinner og guder. De er enten eksisterende bevisstheter utenfor oss selv, eller de er uttrykk for egenskaper i oss selv. En slik oppfatning ser bort fra at mennesket er et aspekt av Den Universelle Skaperkraft. I forhold til det guddommelige må vi ha en både/og-tenkning. Modergudinnen har skapt våre gudinner og guder ved hjelp av menneskets bevissthet og de er et uttrykk for arten menneskes gruppesjel. Mennesket er Gaias høyeste bevissthetsform. Vår skaperkraft i forhold til materien er udiskutabel. Den kan vi oppfatte med våre fem sanser. Men vi er skapende også på det åndelige plan. Vi gjør derfor klokt i å oppfatte alle gudinner og guder som dyrkes og har blitt dyrket som eksisterende bevisstheter på astralplanet. Som åndsvesener og energi i konsentrert form, finnes de så lenge det er noen som tror på dem. Når ingen lenger tror på dem, løses energiene opp og går tilbake i sin opprinnelige form. 

Gudene har fått sin kraft i Gaias aura fordi mange mennesker opp gjennom tidene har gitt dem kraft.

  Det har lett for å være slik at når vi benytter gudinner og guder som et fokus for vår skaperkraft, dyrker en guddom i det ytre, så dyrker vi egentlig vårt indre. Når jeg dyrker Guden som beskytteren, så dyrker jeg ham samtidig som mitt ideal. Jeg styrker de egenskapene i meg selv. Det er en kontinuerlig vekselvirkning mellom oss og astralplanet. Når vi dyrker gode og kjærlige guder, så blir vi selv gode og kjærlige. Når vi dyrker onde guder, så blir vi selv onde. Derfor er det viktig at vi får et klart bilde av de fire energier, og tar et standpunkt til hvem av dem som skal være vårt ideal.

  Vi har lett for å velge en guddom som først og fremst er et speilbilde av oss selv. Med det åndelige tyngdepunkt i det lyse aspekt, vil vi velge en omsorgsfull Gudinne eller en beskyttende Gud. Med det åndelige tyngdepunkt i det mørke aspekt vil vi velge en Gudinne eller Gud med mørke og destruktive egenskaper som hat, hevnlyst, misunnelse, fordommer og andre negative energier vi kan aktivere mot oss selv og andre. Paganister bør da bruke tid på å finne ut hvilke guddommer de tiltrekkes mest av. Det kan være et ledd i den kjenn-deg-selv-prosess alle åndelige bevisste mennesker må gjennom. Kanskje er det viktigere å velge en guddom vi ikke er spesielt tiltrukket av, for å styrke svake sider i vår personlighet.

  Vi velger da guddommelig ledsager etter en grundig vurdering av hvilke følelser som dominerer våre liv. Om det er positive eller negative følelser som i hovedsak dominerer oss. Følelser som trekker mot glede, vennskap og kjærlighet eller mot egoisme, grådighet og makt. Mot fellesskap eller isolasjon.

  Forskjellige livsfaser har forskjellige mål og utfordringer, og vi bør velge ut en guddom som har de egenskaper som skal til for at det mål vi setter oss skal bli nådd. F.eks. vil det for en skoleelev være naturlig å velge Athene som Visdommens Gudinne som sin åndelige ledsager til utdannelsen er endt.

  Både Gudinnen og Guden har et utall navn og funksjoner. Ved å redusere funksjonene til det lyse og mørke aspekt, kan vi lettere forstå deres vesen og finne et aspekt som passer til vår livssituasjon.

  Det er et faktum at noen mennesker bevisst dyrker mørke og onde krefter I de tilfeller det skjer, er dyrking av det onde et speilbilde på en mørk indre tilstand. Det kan det være et karmisk grunnlag for, men som regel er nok årsaken psykologisk. Ulempen ved å dyrke mørke krefter er at det trekker sjelen inn i en nedadgående spiral. Fordelen kan være at ved å dyrke det onde åpner de for sin åndelige bevissthet. Så er det å håpe at de med årene selv finner ut at de har mer å hente ved og dyrke Gudinnen og Guden i deres lyse aspekt. Den som har erfart mørket, setter større pris på lyset. Det gamle ord: ”Prøv alt og velg det gode”, gjelder også for det åndelige liv.

Ved å se oss selv som en del av Den Universelle Skaperkraft, vil vi lettere innse at vår første oppgave er å rette skaperkraften mot oss selv.

Gruppesjel.

Alle levende vesener har sin egen gruppesjel som hvert enkelt individ er i kontinuerlig vekselvirkning med. En plante har ingen bevissthet som kan fjerne den fra dens gruppesjel. Den har ingen svarte spells som kan atskille den fra Den Universelle Skaperkraft.

Menneskets gruppesjel er todelt, som jeg har vært inne på i artikkelen ”Astralplanet”. Av den grunn har vi da gode og onde åndskrefter vi kan sette oss i forbindelse med. Vårt eget åndelige tyngdepunkt bestemmer hvilke åndskrefter vi lettest oppnår kontakt med. Derfor er det viktig å rydde opp i sitt indre miljø før man begir seg ut på en åndelig vei.

Også andre levende organismers gruppesjel kan vi komme i kontakt med. Vi kjenner begrepet ”grønne fingre”. Hos noen mennesker trives planter bedre hos enn hos andre.

Det kollektive åndelige tyngdepunkt.

Ansvaret for Gaias framtid ligger hos hver enkelt. Ved å forskyve vårt eget åndelige tyngdepunkt mot det lyse aspekt, påvirker vi også menneskets kollektive åndelig tyngdepunkt. Skal vi forandre verden, må vi begynne med oss selv.

Ondskapen som åndskraft er menneskeskapt. Fordi mennesket er et aspekt av Modergudinnen. Skaperprosessen ruller fram i kraftfeltet mellom kjærlighet og vilje. Vi kan gå ut fra at mennesket som art har sitt karmiske manuskript. Som art velger vi veien mot kjærlighet eller undergang. De valg vi foretar kan gjøre Jorden, vårt hjem, til et paradis innenfor de rammer som livet og kampen for tilværelsen setter, eller til et helvete og en uunngåelig undergang for mennesket som art.

Horisontal og vertikal spenning mellom Gudinnen og Guden.

Horisontal spenning er spenningen mellom det feminine og det maskuline i oss selv. Mellom behovet for nærhet og behovet for avstand i det lyse aspekt og frykten for nærhet og frykten for avstand i det mørke aspekt. Dragning mellom fellesskap og individualitet. Mellom Gudinnen som den omsorgsfulle og Guden som beskytteren i det lyse aspekt. Herskeren og Slavinnen i det mørke aspekt.

  Den vertikale spenning står mellom vilje til kjærlighet og vilje til makt. Den kraft som trekker vårt åndelige tyngdepunkt mot Modergudinnens kjærlighet eller mot Gudens vilje uten kjærlighet. Retningen på Eros i oss selv.

Vesensforskjellen ligger i at den horisontale spenning er en stadig veksling mellom energiene, mens den vertikale spenning er mer statisk og bare kan endres med påvirkning av bevisste og ubevisste prosesser. Den vertikale spenning er den viktigste av dem. Uttrykket for om livet leder til en oppadgående eller en nedadgående spiral.

Å kjenne seg selv er en forutsetning for åndelig utvikling. Dessverre er det en prosess det er veldig vanskelig å gjennomføre på egenhånd. Vi vil i det lengste unngå vår svakhet og se vår mørke personlighet i øynene. Det hjelper ikke bare å kjenne seg selv. Vi må også tørre å være den vi er. Da har vi lagt fundamentet for en positiv utvikling. Så kan vi begynne den møysommelige veien mot en oppadgående spiral via selvdisiplin og selvrespekt.

Som nevnt i en annen artikkel, er kjærlighet samhørighet og fellesskapsfølelse. Kjærlighet til et annet menneske er da en sterk følelse av å høre sammen med dette mennesket.

Det motsatte av kjærlighet er en følelse av isolasjon og ensomhet. Av å ikke høre til hos noe eller noen. Likegyldighet overfor både seg selv og andre.

Den vertikale spenning mellom Gudinnen og Guden kan da forklares som en spenning mellom fellesskap og isolasjon. Modergudinnen trekker oss mot samhørighet og fellesskap. Det mørke triangel trekker oss mot ensomhet og isolasjon fra fellesskapet.

Alt er energi. Også vi mennesker. Energi er statisk til det oppstår en spenning som trekker i den ene eller andre retning. Den fysiske verden må være dualistisk for at den i det hele tatt kan eksistere. Det holistiske verdensbilde gjelder bare på det åndelige området. Men materiens og energiens innerste kjerne er ånd. Fra vårt ståsted som fysiske vesener, er vi nødt til å forholde oss til en dualistisk virkelighet. Vi må vi foreta et valg om vi vil oppfatte den universelle skaperkraft som kjærlighet eller vilje. Den religiøse lengsel, kjernen i alle religioner, er å vende tilbake til vårt åndelige opphav. Vi lengter hjem.

Universets fysiske opprinnelse betegnes gjerne som ”the big bang”. Materie og ånd ble splittet av Modergudinnen ved at hun fødte en dualistisk verden. Mennesket er Gaias høyeste bevissthetsnivå. Guden som naturkraft er ikke ond. Bare likegyldig. Fordi han er atskilt fra Kjærligheten. Gudinnen er vår vei tilbake til den Universelle Skaperkraft. Kjærlighet er veien hjem.