Hekseskolen.

Fundamentalisme.

Begrepet fundamentalist ble opprinnelig brukt om tilhengere av en reaksjonær kristen bevegelse rettet mot kritisk vitenskapelig teologi, men kan nå bli brukt om alle personer eller grupper som mener de forvalter den endelige sannhet. Som regel finner de denne ”sannheten” i et eller annet politisk eller religiøst ”hellig skrift”. Det er særlig Enneagrammets seksere, mennesker som styres av behovet for trygghet, som har en tendens til å ende opp som fundamentalister. De har et indre krav om å gjøre verden enkel ved å se alt i svart eller hvitt. En som arbeider aktivt med å kjenne seg selv bør vurdere sine tilbøyeligheter i den retning. Slik tenkning er et symptom på at noe gikk galt svært tidlig i livet. Fundamentalisme kan virke på alle områder, men det er politiske og religiøse retninger som har de mest destruktive utslag.

For en stund siden fikk Hekseskolen en mail fra et kvinnemenneske som kalte seg yppersteprestinne i Wicca. Hun var uenig i artikkelen ”Seksualitet”, og ville sette i gang en aksjon for å svarteliste Hekseskolen. Damen avsluttet mailen med følgende: ”Må gudene tilgi deg. Jeg gjør det ikke”. Mailen fikk meg til å tvile litt på Wicca som en åndelig vei, selv om generalisering på bakgrunn av et enkelt menneskes holdning er risikabelt. Det er på den måten fordommer skapes.

Det skal ikke forundre noen at fundamentalister også er representert i paganismen. Wicca er et organisert trossystem og vil som sådan tiltrekke seg personer som har behov for å underkaste seg et system. Og av personer som vil bruke systemet til å få makt over andre. Ingen organiserte idésystemer av noe slag vil unngå dette. Også Liljen ville bli et maktinstrument hvis den utviklet seg til en organisasjon. Selv om den har sine metoder for å holde viljedyrkere unna.

Heksens 13 mål, som er behandlet i en annen artikkel, er en grei rettesnor for hekser som vil arbeide aktivt med sin egen utvikling, men å arbeide med disse målene er definitivt ikke noen betingelse for å kunne kalle seg heks. Det finnes også sett med regler innen Wicca som er atskillig mer dogmatiske. Formulert av en eller annen maktperson. Dogmet om at hekser ikke skal ta betalt for sine tjenester er hentet fra et slikt regelsett. Som nevnt annet sted på hjemmesiden kan det være nyttig å filosofere litt over hvilket motiv som ligger bak. Forøvrig en nyttig tilnærming til alle dogmer: Hva er forfatterens egentlige motiv? På det religiøse området blir gjerne ”hellige skrifter” påstått å være skrevet på direkte diktat fra, eller inspirert av, et guddommelig vesen. Det kan nok tas med en klype salt. En slik påstand er jo nyttig i markedsføringen av dogmene.

Alle som bekjenner seg til en eller annen religion vil til en viss grad være fundamentalist. Da gjelder det å ha klart for seg at min sannhet ikke nødvendigvis også gjelder for alle andre. Naturen er mangfoldig. Det er vel meningen at vi også skal ha et mangfold av religioner. Så får hver enkelt finne en religion som sammenfaller med sine indre krav.

Fundamentalisme er et uunngåelig resultat av patriarkalsk tenkning. Alle patriarkalske systemer har en visjon om verdensherredømme. Så langt har det vist seg at når et system blir mektig nok, går det i oppløsning innenfra. Det er nå engang slik at viljedyrkere aldri kan få nok makt. Når alle ytre fiender er eliminert, retter de maktbegjæret mot hverandre. Dessverre kan slike systemer gjøre nokså mye skade før de går til grunne. Maktpyramider bærer altså kimen i seg til egen undergang. I det ligger vårt eneste håp om at ragnarokk kan unngås. Ragnarokk blir vel utløst dersom to viljedyrkende systemer får delt verden mellom seg og så går løs på hverandre.

Fornuftsfundamentalisme.

Religiøse mennesker har en forestilling om at evolusjonen styres av en bevisst plan. En universell skaperkraft står bak. Som nevnt i artikkelen ”En farlig religion” tror ikke materialistene på noen annen virkelighet enn den de oppfatter med sine fem sanser. Evolusjonsprosessen blir styrt av tilfeldigheter. Denne oppfatningen blir gjerne kalt fornuftsfundamentalisme, og dens tilhengere kan være like fanatiske i sin tro som alle andre som styres av fundamentalismens grunnidé: ”Jeg har rett og alle som mener noe annet tar feil”. Sterk motstand mot oppfatninger som ikke passer inn i deres verdensbilde er kjennetegnet på alle fundamentalister. De ”hellige skrifter” som fornuftsfundamentalistene forholder seg til er vitenskapelige avhandlinger og forskningsrapporter. Så ser de bort fra det faktum at vitenskapelige ”sannheter” i gjennomsnitt har 20 års varighet. Matematikk skal visstnok være den eneste vitenskap hvor sannhetene består.

Gruppesjel.

Fra naturens side er mennesket et flokkdyr. Det trives best i et fellesskap. Den horisontale og vertikale spenning mellom Gudinnen og Guden er krefter som trekker mellom fellesskap og individualisme. Det gjelder for enkeltmennesker og det gjelder også for grupper. Selv i en verden hvor kjærlighet og fred hersker, vil interessefellesskapene bestå. Det vil bestandig være noen vi føler mer fellesskap med enn andre. Kjærlighetsheksers utviklingsvei gjelder også for grupper. Når en gruppesjel har sitt åndelige tyngdepunkt i det lyse aspekt, vil hvert enkelt gruppemedlem ha empati og toleranse for alle andre grupper. Men med gruppesjelens åndelige tyngdepunkt i det mørke aspekt vil alle som ikke hører til i gruppen i beste fall oppfattes som mindreverdige. I verste fall som fiender som skal bekjempes. At fotballfans har en slik innstilling kan ha uheldige utslag, men når politiske og religiøse retninger henfaller til elitetenkning, er historien full av eksempler på hva som kan skje.

Janteloven er en god formulering av de ideer som styrer fundamentalistenes liv.