|
En farlig religion. I følge en meningsmåling vil mer enn 70% av nordmenn føle ubehag ved at deres sønn eller datter presenterte en person med religiøs overbevisning som sin kommende ektefelle. Det betyr at det er større fordommer overfor troende mennesker enn overfor homofile og innvandrere. Det vi definerer som en religion er en overbevisning om at universet og naturen blir styrt av en form for bevisst intelligens. En bevissthet som vi kan kommunisere med og søke hjelp hos.En troende person har altså inkludert en universell skaperkraft i en eller annen form i det sett med ideer som styrer ethvert menneskes liv, mens en ikke-troende styres av et sett med ideer som ikke inkluderer en universell skaperkraft. Den grunnleggende årsak til de ikke-troendes mistillit til troende er som tidligere nevnt fordommer. Fordommer er noe alle har. Vi har lett for å frata mennesker som ikke er akkurat slik som oss selv de positive menneskelige egenskaper, og tillegge dem desto flere negative menneskelige egenskaper. Alle fordommer er en logisk svikt. Men fordi viljen og evnen til logisk tenkning er svak, er derfor fordommer svært utbredt. Det er også helt klart at når det gjelder intoleranse overfor andre livssyn, kan troende være minst like fulle av fordommer som ikke-troende.Hvem er så disse menneskene som har fordommer mot troende? For å gjøre det litt enkelt kan vi dele opp menneskers forhold til en åndelig virkelighet i tre grupper: Troende, ikke-troende og de som ikke vet eller har tatt noe standpunkt. Det er rimelig å anta at de som ikke vet, heller ikke har spesielle motforestillinger mot dem som vet eller tror de vet. Vår motpart er de ikke-troende. Et riktigere navn på dem er materialister. De tror ikke på noen annen virkelighet enn den materielle. Det som er interessant i forhold til hva vi tror og ikke tror og hvilke ideer vi styres av, er hvilke konsekvenser det samlede sett av ideer får for våre egne liv og for våre omgivelser. Hvilke konsekvenser for oss selv og våre omgivelser er det da som er så uspiselige for materialistene? Jeg tar utgangspunkt i matriarkalsk paganisme som er min tro, men likhetene er nok større enn forskjellene i alle religioner. Jeg tar bare med de elementer i min tro som direkte påvirker min oppførsel utad.
Alle troende setter sitt gudsbegrep opp som et ideal. Kjærlighet til skaperverket inkludert mine medmennesker er følgelig mitt ideal. I praksis betyr dette at jeg i utgangspunktet møter alle med kjærlighet og tillit. Er de ikke min kjærlighet og tillit verdig, vel, så trekker jeg sverdet. Men jeg går ikke til umotivert angrep på noen. Jeg tror at en av livets oppgaver er å foredle Gudinnens aspekt av min sjel fra fokusert kjærlighet til altomfattende kjærlighet og Gudens aspekt av min sjel fra aggressiv følelsesstyrt tenkning til offensiv fornuftsstyrt tenkning. I praksis skulle heller ikke dette føre til negative konsekvenser for noen. Her må da tilføyes at alle slike høyverdige idealer blir overstyrt av våre ubevisste mål hvis de kommer i konflikt med idealene. En viss motsetning mellom liv og lære vil alltid være der. Men som troende vet vi at livet er en evig kamp mot de negative og destruktive sider i oss selv. Jeg tror på reinkarnasjon. Det får som konsekvens at jeg behandler naturen med respekt og at jeg har en innstilling om at verdens ressurser må fordeles på en mer rettferdig måte og at alle bør ha et fritt land å vokse opp i. Selvfølgelig er dette i ren egeninteresse. Jeg vet jo ikke hvor jeg blir gjenfødt. Jeg tror at hvordan jeg lever mitt liv og bruker min energi og mine evner i dette liv, påvirker mitt neste liv. Det har som konsekvens at jeg har en del etiske og moralske regler som jeg følger. Så skal vi se litt på hvilke ideer, eller hvilken tro, det er som styrer materialistene. Til og med materialistene selv vil ha vanskelig for å forklare hvilke tanker som styrer deres liv. Men sett litt utenfra kan det se ut som grunnfjellet i deres forestillinger kan formuleres slik: «Den som går i graven med størst formue har vunnet livets spill». Jeg skulle tro at fem minutters reflektering over den livsfilosofien skulle være tilstrekkelig for å forkaste den. Likevel er det denne ideen som er grunnlaget for et stadig mer oppjaget tempo i arbeidslivet med påfølgende stress og utbrenthet. De ansatte er produksjonsmidler som kan forbrukes etter pengesamlernes forgodtbefinnende. Den ligger bak rovdriften på jordens ressurser og bak det indre kravet om å gjøre karriere. Prisen betaler karrierejegernes barn. De blir flasket opp med ideen om at bare den som er flink, eller aller helst best, og presterer noe har verdi. Resultatet blir et samfunn av vinnere (de som er tilstrekkelig styrt av egoisme, grådighet og maktbegjær) og tapere (de som av en eller annen grunn ikke henger med i konkurransen). Begge vil se på de andre som fiender, og en alles kamp mot alle styrer livet til både rike og fattige. Denne artikkelen er skrevet til deg som føler deg annerledes fordi du tenker i litt andre baner enn folk flest omkring livets åndelige sider. Du står ikke alene. Før du føler skam for dine «merkelige» tanker, kan du vurdere artikkelen, vurdere idésettet til oss som tror og dem som ikke tror, og så kan du stille spørsmålet: Hvem er det som representerer en farlig religion?
|