Hekseskolen

De fire energier.

Som nevnt i andre artikler er de fire energier Gudinnen i det lyse aspekt som Den Omsorgsfulle, Guden i det lyse aspekt som Beskytteren, Gudinnen i det mørke aspekt som Slavinnen og Guden i det mørke aspekt som Herskeren.

Det er lettest å forstå de fire energier slik de virker innen en familie, men de er i virksomhet i alle relasjoner. Til oss selv, andre mennesker og naturen.

Som foreldre må både mor og far ha tilgang til alle energier. Det vestlige samfunn har utviklet seg i riktig retning i så måte. Evnen til omsorg og beskyttelse er likt fordelt mellom far og mor. Likeså evnen til å kunne gi etter for barnets vilje slik at det kan utvikle sin egen vilje. Men mor og far må også ha evnen til å  sette grenser for barnet.

Med en fri flyt av energiene innen familien unngås at den blir låst i rigide og destruktive mønster. I familien og i alle sosiale relasjoner må utgangspunktet være at vår vilje er like viktig som andres vilje. Når vilje står mot vilje må det forhandlinger og kompromiss til.

Fri flyt i energiene er også en betingelse for at vi kan få tilgang til kjærlighetens kilde i oss selv, og derved få evnen til ekte kjærlighet. Det vil forhindre at parforhold blir psykologiske spill drevet av de svarte spells.

  Ingen burde sette barn til verden før de svarte spells som hindrer en fri flyt av energiene er eliminert. Det er et svært dårlig utgangspunkt et nytt menneske får dersom det er født som et resultat av et biologisk/psykologisk spill og ikke som et resultat av kjærlighet.

Ubalanse i de fire energier kommer av at noe har gått galt i den naturlige utvikling.  En naturlig og sunn utvikling skal i hovedtrekk se slik ut:

I perioden 0-9måneder skal vi utvikle mer tillit enn mistillit til omgivelsene.

I perioden 9 måneder –3 år skal vi utvikle viljen. Det er her Herskeren utvikles. Vår vilje er viktigere enn andres vilje.

I perioden 3-6 år skal vi utvikle evne til målrettet arbeid. Vi er uavhengige av andre, men nå skal vi ha utviklet en forestilling om at andres vilje er like viktig som vår vilje.

I perioden 6-13 år skal vi ha utviklet en tillit til egen dyktighet. Underlegenhetsfølelse fordi vi nå engang ikke er verdensmestere, skal overstyres av en overbevisning om at flid og utholdenhet vil overvinne alle hindringer.

I perioden 13-26 år skal vi utvikle en sikker identitet. På alle områder skal vi vite hvem vi er og hva vi står for.

 

Det lyse aspekt.

I det  lyse aspekt flyter energiene sammen og er ikke så motsetningsfylte som i det mørke aspekt. Rent praktisk fungerer de slik at Gudinnens energi er passiv og innadrettet med omsorg for familiens fysiske, mentale og åndelige behov. Gudens energi er aktiv og utadrettet for å beskytte familien mot ytre farer og for å dekke familiens behov i forhold til den ytre verden.

Det mørke aspekt.

Vi har lett for å tenke oss Gudinnen og Guden i det mørke aspekt som onde energier. Det er i utgangspunktet ikke riktig. Slavinneenergien aktiveres når vi underkaster oss en annens vilje. Som nevnt i artikkelen ”De åndelige mål” skal Slavinnen være den styrende energi i forhold til et nyfødt barn. Av og til må vi også underkaste oss et annet menneskes vilje på grunn av at han/hun på et eller annet område har mer kunnskap og erfaring slik at det er i vår interesse å underkaste oss. Samfunnet og arbeidslivet hadde fungert svært dårlig hvis alle skulle vært ledere.

  Heller ikke Herskerens energi hvor vår vilje er viktigere enn andres vilje er i utgangspunktet ond. Det vises også best i forhold til et barn. En omsorgsperson må kunne sette sin vilje over barnets vilje for å hindre at det kommer opp i farlige situasjoner det ikke har erfaring for å kunne forstå. Vi må ha evnen både til å gi ordre og følge ordre.

Energiene i det mørke aspekt er destruktive når de er ladet med frykt og skam. Arbeidet med å løfte sitt åndelige tyngdepunkt består ikke i å bekjempe Herskeren og Slavinnen, men å bekjempe frykten og skammen som gjør energiene destruktive.

De negative og destruktive sider ved Guden i det mørke aspekt: Ødeleggeren, Den Mørke Eros, Mørkets Fyrste, han som de kristne kaller Satan, har sin motvekt i de negative og destruktive sider ved Slavinnen. De er to sider av samme sak. Begge energier virker i oss, og der vi finner en destruktiv Hersker finner vi også en destruktiv Slavinne. Vi kjenner uttrykket: ”Når den spake blir tøff, blir den tøffe spak”. Når Herskeren møter motstand blir han krypende og underdanig. Slavinner i SM forhold er underdanige i forhold til sin hersker, men kan være svært så aggressive overfor andre. Å vise svakhet for en slavinnedominert person vil bli besvart med forakt.

Det er altså frykt og skam som gjør energiene destruktive. Skam er en følelse av å være atskilt fra fellesskapet, altså fra kjærligheten. Straff bringer oss tilbake til fellesskapet. Skam kan derfor sies å være et straffebehov. Vi har alle våre metoder for å straffe oss selv for våre ”synder”. Alle har sine begreper om hva som er ”synd” og fjerner oss fra fellesskapet. Det første skritt på veien mot å rydde opp i vrangforestillingene på dette området er å finne ut hvilke straffemetoder vi bruker.

Følgende er noen av de straffemetoder vi bruker mot den skam de svarte spell frambringer. Som kjent er et svart spell en negativ, tilsynelatende logisk slutning trukket om oss selv og vårt samspill med omgivelsene. Alle har en ”logisk” forklaring på hvorfor disse metodene blir brukt.

Selvpålagt isolasjon og tilbaketrekning.

Negativ tenkning.

Passivitet.
Taperfølelse.
Mistillit.
Unngår å gi uttrykk for egen mening.
Unnlater å gjøre nødvendig arbeid.
  Har en følelse av å fortjene å mislykkes med alt.
Fysisk, mentalt og åndelig  forfall.
Unngår å gjøre det beste ut av situasjoner.
Bevisst oppførsel for å skape et negativt bilde av seg selv i egne og andres øyne.
Lar være å gi uttrykk for egne følelser.
Underkaster seg andres vilje.
Nekter seg selv å ta for seg av livets goder.
Psykosomatisk sykdom.
Å tape i alle sammenhenger.
Kobler positive følelser til skam.

Det har ingen hensikt å gå løs på alle de metoder vi bruker for å straffe oss selv. Det er selve behovet for straff som må elimineres. I mellomtiden må det drives en del symptombehandling for at straffemetodene skal bli minst mulig destruktive for en selv.

Fellesskap.

Fellesskap er å ha følelsesmessige og åndelige bånd til andre. Her ligger en klar forskjell mellom viljedyrkere og kjærlighetsdyrkere. Viljedyrkere vil fri seg fra alle følelsesmessige bånd til andre, mens kjærlighetsdyrkere vil styrke de følelsesmessige bånd. I den horisontale spenning mellom Gudinnen og Guden må vi ha balanse mellom disse to behovene. Det må være en sunn balanse mellom fellesskap og individualitet i forhold til andre mennesker.

Hverken Slavinneenergien eller Herskerenergien bør vi rette mot andre mennesker bortsett fra i de forhold som allerede er nevnt.  I stedet bør vi rette dem mot Gaia. Som barnet i trygghet bør kunne utvikle fri flyt i de fire energier i forhold til foreldrene, kan vi i visshet om at vi er Gaias barn trygt slippe løs Herskeren og Slavinnen i forhold til Henne. Da kan vi løfte paganismen fra å være en interessant hobby og en intellektuell utfordring til en åndelig vei. Betingelsen er erkjennelsen av at Gaia elsker oss med den kjærlighet som tror alt, håper alt, tåler alt og utholder alt. I forhold til mennesker må vi ha balanse mellom fellesskap og individualitet. Det behøver vi ikke i forhold til Gaia.

Lykke.

Det lyse triangel er glede, vennskap og kjærlighet. Glede er først og fremst ydmyk takknemlighet for livet. Vi får tilgang til Slavinnens positive side. Hemmeligheten ved et lykkelig liv er å føle glede og takknemlighet over det vi har. I kampen for tilværelsen må vi av og til sette oss ned og være takknemlige for det som er oppnådd. Være fornøyd med oss selv. Eros er lengsel. Den kraft som trekker mot en forening av visjon og virkelighet. Det motsatte av lengsel er  tilfredshet med tingenes tilstand. Lykke er en tilstand hvor vi lever helt i nuet og ikke har noe ønske om å forandre situasjonen eller være et annet sted. Lykke er å dempe lengselen og hvile ut i Gudinnens armer. I det mørke aspekt er lengselen fortvilelse over det vi ikke har og misunnelse overfor dem som tilsynelatende har oppnådd mer enn oss. I det lyse aspekt er lengselen ladet med visshet om at min vilje kan bringe meg hvor jeg vil. Å vite at de eneste begrensninger ligger i meg selv.

Det gjelder å finne den riktige balanse mellom Gudinnen og Guden. Passivitet og aktivitet. Lykke og lengsel.

Den som lengter etter lykke vil aldri nå sitt mål. Lykke er fravær av lengsel. Derfor kan da heller ikke lykke være et reisemål, men en reisemåte. Det er en nyttig eksersis for alle av og til å erkjenne at den eneste virkelighet er her og nå. Både fortid og fremtid er bare elektrokjemiske ladninger i hjernen. Av og til må vi glemme våre traumer og våre mål og tillate oss å bare være. La oss fylle av glede og takknemlighet over å være til. Da har vi en sunn balanse mellom Gudinnen og Guden.

Gudinnen og Guden i det lyse aspekt vil ha omsorg for oss og beskytte oss hvis vi lytter til dem. Alternativet er å la Herskeren og Slavinnen være våre indre veiledere.