De åndelige mål.

Som nevnt i artikkelen Heksens mål, er det en del elementer jeg savner. Her vil jeg gjøre rede for dem.

Minst tre åndelige mål må bevisstgjøres og nås for at sjelen skal gå over fra sirkel til oppadgående spiral:

1. Erkjenne og akseptere Gudinnen og Guden i oss selv i deres lyse og mørke aspekt.

2. Gjenopprette kontakten med vår sjel.

3. Finne vår oppgave i skaperprosessen og bruke alle våre evner for å utføre den oppgaven.

Å erkjenne og akseptere Gudinnen og Guden i oss selv i deres lyse og mørke aspekt.

Det er blitt sagt at graden av ydmykhet viser graden av åndelig utviklingsnivå. Den vanskeligste oppgave ved å erkjenne og akseptere Gudinnen og Guden i oss selv, er å lære ydmykhet. Det viktigste hinder for at sjelen skal gå over i spiral. Vi har ingen problemer med å akseptere det lyse aspekt med Gudinnen som Den Omsorgsfulle og Guden som Beskytteren. Også Guden i sitt mørke aspekt som Herskeren og Ødeleggeren kan vi akseptere. Men Gudinnens mørke aspekt som Slavinnen med sitt behov for underkastelse har vi svært vanskelig for å tolerere. Å lære ydmykhet vil si å la kjærlighet overstyre vilje.

Kvinnens behov for å underkaste seg en annens vilje er kanskje den mest positive åndelige kraft vi har. Men energien er på avveie når den er rettet mot en Hersker. I sin naturlige form er energien rettet mot kvinnens nyfødte barn. Hun skal da helt og holdent underkaste seg barnets vilje og behov til barnet selv begynner sin frigjøringsprosess fra henne. Da tar hun sin vilje tilbake for å sette grenser for barnet. Et Hersker/Slavinneforhold, f.eks. et S/M-forhold, hos voksne mennesker, er et skrudd mor/barn-forhold, men energien er også i virksomhet i et sunt seksuelt forhold ved den mottakende rolle kvinnen kan ha.

Ved å forstå ydmykhet som en betingelse for en overgang fra sirkel til spiral. kan vi få en forståelse av årsaken til at et forbausende antall åndelig bevisste mennesker havner i parforhold med Herskerdominerte personlighetstyper. Manglende innsikt i sitt karmiske manuskript kan på den måten føre til at et helt liv blir brukt til å lære ydmykhet.

Veien til ydmykhet er også å utvikle evnen til å tilgi. Vi har et gammelt ord som sier at å forstå er å tilgi. Når vi fullt ut forstår Gudinnens og Gudens fire energinivåer og forstår det karmiske prinsipp om gjengjeldelse, er vi også i stand til å tilgi all overlast Herskeren i andre har påført oss. Vi er i stand til å innse at det ikke er mennesket i en overgriper eller voldsmann som er ond. Guden i sitt aspekt som Mørkets Fyrste er ond. Han blir vi påvirket av alle i større eller mindre grad. Kanskje noe å tenke på for dem som har blitt utsatt for overgrep. Forstå energiene, og tilgi, i stedet for å kaste bort livet på hat og selvforakt.

Når vi har erkjent og akseptert de fire energier, er fri flyt av energiene målet. Forholdet til andre mennesker i det lyse aspekt kan formuleres: Andres vilje er like viktig som min vilje. Slavinnens syn er : Andres vilje er viktigere enn min vilje, og Herskerens syn er: Min vilje er viktigere enn andres vilje. Vi må ikke låse oss i noen av disse forestillingene, men benytte den som er mest relevant for situasjonen.

 

Å gjenopprette kontakten med vår sjel.

Det er et langt sprang fra bevissthet til åndelig bevissthet. Når den åndelige bevissthet endelig våkner i en sjel etter et utall reinkarnasjoner, blir den første oppgave å fjerne alle de hindringer som står mellom oss og sjelen. Det kan bli en langvarig jobb. Ikke bare har vi følelsesmessige blokkeringer og mentale sperrer fra barndom og oppvekst i dette liv, men også fra tidligere liv. Når vi så med møysommelig arbeid har fridd oss fra fortidens lenker, har vi også tilgang til vårt karmiske manuskript og kan finne vår plass og oppgave i skaperprosessen.

En som ikke har kontakt med sin sjel, har heller ikke kontakt med Modergudinnen. Det vil si med Den universelle kjærlighet. Han/hun har bare evnen til  fysisk og mental tilhørighet til et annet menneske. Ekte kjærlighet sitter ikke i hodet eller mellom beina, men i hjertet.

 

Å finne vår oppgave i skaperprosessen og bruke alle våre evner for å utføre den oppgaven.

Livet er ikke ment å være en egotripp. Hvert individuelt liv er en del av et større hele. Vi har alle vår plass og oppgave i skaperprosessen.

Funnet vår oppgave i skaperprosessen har vi gjort når vi finner et arbeid som vi kan gå så opp i at vi glemmer tid og sted. Her skal vi være klar over betydningen av å fri seg fra svarte spells slik at det er åndelige og ikke psykologiske behov som er drivkraften.

Også åndelig bevissthet kan bli en felle som trekker oss ned i det mørke triangel. Hensikten med alt mysteriearbeid må være å gjenopprette kontakten med vår sjel og derigjennom også med den åndelige dimensjon. Når vi har forløst vår sjel skal vi ikke bruke resten av livet til å glo på egen navle eller benytte innsikten i mysteriet til å øke vår egen makt. Vi må søke i vårt karmiske manuskript for å finne vårt livs oppgave.

Dersom vi fullfører de åndelige mål etter beste evne kan vi forvente at dette livet blir et steg nærmere den endelige forening med den Universelle Skaperkraft. Modergudinnen.

Skaperprosessens vei fra kaos til harmoni, fra alles kamp mot alle til universell kjærlighet, er også vår vei.